Første verdenskrig

Første verdenskrig varte i 4 år og brøt ut i 1914. Det var keiserdømmene Tyskland og Østerrike-Ungarn og det osmanske riket som kjempet mot tsardømmet Russland, republikken Frankrike og kongedømmet Storbritannia. Den utløsende årsaken til at første verdenskrig brøt ut var etter et politisk attentat i Sarajevo, hovedstaden i Bosnia-Hercegovina, som var okkupert av Østerrike-Ungarn. Det var en bosninsk-serbisk gymnasiast som skjøt og drepte den østerriske tronfølgeren og hans kone da de besøkte Sarajevo for å markere Østerrike-Ungarns overhøyhet. Østerrike-Ungarn la ansvaret for attentatet på Serbia og truet med krig. Landet regnet med at alliansen med Tyskland ville skremme Russland fra å gripe inn. Dersom det ble krig regnet Russland på sin side med fransk støtte, også på grunn av at Frankrike ønsket revansje overfor Tyskland etter nederlaget i 1871.

I 1871 hadde Tyskland som sagt vunnet en knusende seier over Frankrike. Franskmennene ville vinne tilbake de rike områdene Alsace og Lorraine, som hadde gått tapt. Tyskland fryktet derfor den franske revansjelysten. Tyskland fikk derfor også i stand en militærallianse med Østerrike-Ungarn og Italia, dette ble kalt trippelalliansen. Dersom en av statene ble angrepet, støtte disse statene hverandre. Som svar på trippelalliansen, ble trippelententen opprettet av Frankrike, Russland og Storbrittania.

Det var spesielt spillet mellom Østerrike-Ungarn og Tyskland på den ene siden og Russland og Serbia på den andre siden som utløste krigen. Ville Østerrike-Ungarn angripe Serbia, ga Tyskland full støtte til det, dette var den såkalte blankofullmakten. Serbia ble lovet full støtte av Russland dersom Østerrike-Ungarn angrep. Da Østerrike-Ungarn erklærte krig mot Serbia var dette situasjonen.

Det har blitt diskutert om krigen var en virkelig verdenskrig eller bare et oppgjør mellom europeiske stormakter. Krigen spredte seg uansett til Midtøsten, Afrika og Asia, og krigsflåtene kjempet mot hverandre på verdenshavene. Det var enorme lidelser under første verdenskrig.

Fordypningsoppgava 2

I innledninga til fordypningsoppgava vil jeg presentere forfatterne som jeg har jobbet med. Jeg har tre forskjellige forfattere, to svenske og en norsk. Jeg vil gi et kort referat av hver av forfatterne, for eksempel om litt av biografiene til hver av dem og om de eventuelt har vunnet noen priser og hvilke bok/bøker de har hatt mest suksess med. Jeg vil også si litt om hvordan type krim de skriver om, om det er hverdagskrim eller om det er noe som er litt mer usannsynlig. Alle de tre kvinnelige forfatterne jeg har lest bøker fra er krimforfattere. Kommer også til å ta med hvem bok jeg syns var best, og hvem av de som skrev best ut i fra det jeg har lest.

Om innholdet i de tre bøkene, vil jeg gi et kort referat av hver bok slik at lytterne får et innblikk i hvordan bøker jeg har lest og hva de handler om. Det blir kun en presentasjon innholdsmessig av hver bok, bruker rundt 2 minutter på hver av bøkene til å si hva de handler om. Når lytterne vet hva bøkene handler om i korte trekk kan det også kanskje bli litt lettere for de å følge med på resten av framføringa.

Hittil har jeg ikke brukt noe støttelitteratur, men jeg kommer garantert til å kikke litt på nettet og hente litt derfra etter hvert. Trenger for eksempel noe informasjon om forfatterne og dems karriere.

Knut Hamsun

Knut Hamsun ble født 4. august 1859 i Gudbrandsdalen. Da Hamsun var 14 år gammel sluttet han på skolen og dro ut i verden på egenhånd. Knut Hamsun var blitt etablert forfatter i 1890, da han ga ut boken "Sult" som ble hans gjennomslag på karrieren.

Hamsun var på Hitler og Tyskland sin side gjennom begge verdenskrigene. Dette var også noe han ga uttrykk for, og la ikke noe skjul på at han støttet Tyskland. Hvordan skal man kunne forholde seg til en forfatter som Knut Hamsun som forsvarer menneskefientlige ideologier? Hamsun var en populær forfatter som skrev veldig gode bøker som ble lest av mange. For mange ble det vanskelig å vite hvordan man skulle forholde seg til han når han var på Tyskland sin side. Man kan si han var en person som ikke var redd for å stå fram med sine meninger, men dette var selvfølgelig noe som gjorde folk skeptiske til han. Kunne han solgt mer om han hadde holdt med Norge? Det er mulig at han kanskje hadde fått solgt mer hvis han hadde vært på "riktig" side. Mange ville kanskje ikke lenger kjøpe bøkene hans, og tok litt avstand fra det han drev med når folk fikk vite at han ikke holdt med sitt eget land.

Fordypningsoppgava

Jeg har valgt krimsjangeren til fordypningsoppgava mi, noe jeg syns er en spennende sjanger.

Jeg er nå i gang med min andre bok til fordypningsoppgava. Burde egentlig vært ferdig med den andre boka nå. I løpet av denne uka skal jeg være ferdig med bok nummer to, slik at jeg så fort som mulig får begynt på bok nummer tre. For begynner å få litt dårlig tid.

Jeg leser tre krimbøker: "Sørgekåpen" av Unni Lindell, "Skygge" av Karin Alvtegn og "Ulykkesfuglen" av Camilla Läckberg. Unni Lindell er en kjent norsk kimforfatter, mens Karin Alvtegn og Camilla Läckberg er svenske krimforfattere.

Problemstillinga mi er å sammenlikne de ulike krimromanene. Hvilke temaer som blir tatt opp og på hvilken måte.

Det går greit å lese bøkene og si litt hva de handler om, men utfordringa er å få til en god sammenlikning av norsk og svenske krimforfattere. Vi skal ha et ganske langt foredrag, så utfordringa mi tror jeg blir å få til et foredrag som er interessant for andre å høre på, og klare å få lagt fram problemstillinga på en god måte.

Fram mot framføringa nå skal jeg tenke over likheter og forskjeller mellom forfatterne og hvordan de skriver. Jeg skal begynne å skrive litt ned om det jeg tror kommer til å være med i framføringa mi etter hvert som jeg leser slik at jeg får en "kladd"/idé om hva jeg kan ha med i framføringa mi.

Foreløpig vet jeg ikke hvordan foredraget mitt skal bli, men jeg skal ha et kort sammendrag om hver bok og fortelle om forskjeller mellom svenske og norske forfattere. Tenkte kanskje jeg skal bruke power point? Har ikke helt bestemt meg for hvordan jeg skal legge fram denne framføringa, skal prøve å være litt kreativ. Jeg skal snakke i tjue minutter aleine, så da må jeg prøve å gjøre så folk ikke sovner under framføringa.

Vi har både yttringsfrihet og religionsfrihet i Norge i dag. Men man skulle ikke alltid tro det. Vi har flere kulturer her i Norge som har vær sine trossyn. Det er ikke alltid lett å være troende i dagens samfunn her i Norge. Av noen kan du bli sett ned på eller mobbet, og ganske mange blir veldig lett skeptiske. Hvorfor skal det være slik at folk må være redde for å stå fram med sin tro? Kan ikke alle bare respektere at alle ikke er like? Folk er ikke noe mindre vært selv om de har en annen tro enn det du selv har.

Et eksempel er at vi ikke ville at muslimer skulle få bruke hijab som er et veldig viktig symbol for muslimenes religion. Dette er noe av det viktigste for muslimer, som de må bruke. Når de først har fått lov til å komme til Norge, kan vi ikke heller bare ta fra dem deres rettigheter og tradisjoner. Om muslimer går med hijab eller ikke, plager ikke oss uansett. Så hvorfor da forby dette? Som regel er det en grunn for at muslimer eller andre utlendinger har kommet til Norge. Mange har kommet hit på grunn av krig, fattigdom og elendighet. Hvorfor må vi da ta fra de det lille de har. De fleste som kommer til Norge har opplevd mye elendighet, og har hatt det veldig tøft store deler av livet sitt. Selvfølgelig må de også tilpasse seg det norske samfunnet, men jeg ser ikke poenget med at de ikke kan få bruke hijab.

Når vi har religionsfrihet og yttringsfrihet i Norge, så må også folk få lov til å holde på sine skikker og tradisjoner så lenge det ikke har noen betydning for oss nordmenn. Om du er kristen eller muslim har du lett for å bli sett ned på, eller bli satt i bås. Det er ikke lett for folk i Norge å stå frem som troende. I USA er det mye lettere å fortelle at du er kristen enn hva det er i Norge. Ingen er noe dårligere fordi de har et religiøst syn. Vi må alle lære oss til å respektere andres valg og meninger. Det er ingen som er perfekte, og som regel er det de samme som dømmer folk som ikke er som de selv. Vi må ikke glemme at vi lever i et samfunn hvor vi har religionsfrihet og yttringsfrihet. De som står fram om sin religion syns jeg er tøffe. De tør i det minste å stå for sine egne valg, noe ikke alle gjør. Mange av de som er "aktive" mobbere av slike folk er som regel de som er usikre på seg selv og som ikke tør å stå for sine egne valg.

"Det moderne prosjektet"

”Det moderne prosjektet” kan menes som en betegnelse på en generell prosess som har foregått i vesten siden 1500-1600-tallet hvor boktrykkerkunsten, den nye naturvitenskapen og hvor kapitalismen begynte til å bidra til å forme et helt nytt tenkesett eller verdensbilde. Tanken om fornuften, vitenskapen og troen på mennesket vokste fram. Troen på framskritt, utvikling og vekst er også veldig sentrale begreper i tilknytting til "det moderne prosjektet".

Man tror på sannheten og metoden som kommer til uttrykk gjennom hele vår historie. Som vil si hva som er det sanne om verden, hvilken måte man skal handle på i forhold til medmennesker og samfunnet, og det skjønne og det vakre. ”Det moderne prosjektet” er også troen på avsløringsstrategien, hvor målet er å fjerne det falske, overtro og fordommer.

Troen på friheten og at utviklingen kan styres var viktig tankegang. Men det er først i romantikken at mennesket får sin egen gjennomslagskraft. Menneskets frihet blir satt i sentrum som både seg selv og som skaper av historien. Kjennetegn til "det moderne prosjektet" er på mange måter en stemning eller forventning om hvordan et menneskelig samfunn bør drives for å oppnå forbedring av livet som man lever.

Bør blasfemi forbys?

Bør blasfemi forbys? Noen ser på blasfemi som humoristisk og syns det er moro å gjøre narr av andre sin religion og tro. Mange syns at alle burde tåle en slik spøk, men det er det ikke alle som gjør. Veldig mange tar religionen sin veldig seriøst, og tåler ikke at noen spøker med den. Veldig mange her i verden lever etter religionen sin.

16. februar 2006, kom det ut karrikaturtegninger av Muhammed. Dette reagerte det islamske folket kraftig på! De ødela norske ambassader, brente det norske flagget og gjorde masse opprør på grunn av disse tegningene. Å tulle med den islamske religionen er noe man absolutt ikke burde gjøre. Det islamske folket tok dette veldig innpå seg og det var noe som såret dem kraftig. Det ble utrolig mye opprør i Midtøsten på grunn av tegningene av Muhammed. De som tilhører islam er veldig sterkt troende, og det skal ikke mye til før de spisser klørne.

Det islamske folket gjorde unødvendig mye opprør på grunn av Muhammed tegningene, men man bør respektere hverandre og hverandres religion. Ut ifra hendelsen i 2006, så vi hvor mye opprør en liten tegning klarte å lage. Han som laget denne tegningen hadde ikke som hensikt å provosere muslimene, og hadde aldri sett for seg at det ville bli så mye opprør. Dette er en hendelse jeg tror alle har lært av. Derfor burde også blasfemi forbys. Det er ingen grunn til at andre skal sitte å gjøre narr av andres tro og religion. Vi er en stor verden hvor alle er forskjellige og har forskjellige syn og meninger. Hvis folk holder på med blasfemi vil det bare bli enda mer bråk og uro i verden fordi muslimene for eksempel lever helt etter sin religion. Det er noe vi må vise respekt for og ha forståelse for. Det er ikke nødvendig å lage unødvendig mye bråk i verden på grunn av at noen syns det er morsomt å ha det gøy på andres bekostning. Alle må kunne respektere at vi har forskjellig religion.

Anmeldelse av første bok

Nå har jeg lest ferdig den første av de tre bøker som jeg skal lese, i denne fordypningsoppgava vi har i norsk. Boka "Skygge" er skrivd av den svenske forfatteren Karin Alvtegen. Det er en krim bok som handler om at det er en kjent forfatter familie som stadig blir avslørt litt etter litt om sine dype familigehemmeligheter som de har skjult i mange år. Det er når hushjelpen som var familien "Ragnerfeldt" sin hushjelp for mange år siden, dør, at ting stadig skimter litt fram som de har vært nødt til å skjule på grunn av at "Ragnerfeldt" var et veldig stort og kjent navn som alle visste om.

Da jeg begynte å lese boka, syns jeg den var litt kjedelig og hadde mest lyst til å bare bli ferdig med den. Det var ikke så mye spenning i begynnelsen, men når man var cirka halvveis i boka begynte det å bli spennende. Det var først da jeg ikke fikk lyst til å legge fra meg boka. Jeg syns boka var en veldig bra og spennende bok, og det er en bok som jeg absolutt ville anbefalt.
Det jeg likte ved boka var at boka var inndelt slik at man får et innblikk i alle personene sine liv og dem sine synspunkter. Det var et kapittel hvor du fikk høre fra en person og et annet hvor du fikk høre fra en annen person. Dette gjorde at man på en måte ble "kjent" med personene. Denne oppbyggingen av boka kunne være litt forvirrende i starten siden man hoppet fram og tilbake i tid. Det er noe man kommer seg fort inn i og som gjør boka interessant.

Alvtegen skriver på en måte som får leseren interessert, og det er veldig bra at hun får fram hovedpersonene som er med sine synsvinkler og tanker. Jeg syns det var veldig moro å lese når jeg følte at jeg ble "kjent" med personene som var med i boka.

Er det noen som vil lese en spennende og bra krimbok, burde dere absolutt gi "Skygge" en sjanse. Det er veldig hverdagslige temaer som blir tatt opp, og ting du kan sette deg inn i. Det er en bok som har i hvertfall en person som kanskje kunne mindt om deg selv eller noen du kjenner.

Retorisk analyse av Jens Stoltenberg

Vi har sett et debatt program av partilederne fra de ulike partiene. Vi har fått i oppgave å gjøre en retorisk analyse av en av disse partilederne. Jeg har valgt å gjøre en retorisk analyse av statsminister Jens Stoltenberg.



Jens Stoltenberg er en person som er veldig flink til å snakke for seg, og han klarer å trekke til seg oppmerksomhet fra lytterene. Måten han legger fram saker på er passende i forhold til at det er politikk han snakker om. Han har en veldig rolig måte å snakke på i forhold til en del andre politikkere, samtidig som han er veldig engasjert. Stoltenberg klarer å få med seg lyttere og gjøre saken interessant. Han prøver å vise kjærlighet til Norges befolkning, ved at han stadig snakker om hvor rettferdig han vil det skal være her i landet og at alle skal kunne leve bra og ha et bra tilbud. Dette er også noe de andre politikkerne prøver å få fram slik at det er ikke et av Stoltenbergs sterkeste trekk. Selv om det er flere som sier dette, klare allikevel Stoltenberg og få fram også dette på en ganske troverdig og seriøs måte, slik at man kan tror at dette kommer til å skje.



Det med at Stoltenberg tar veldig mye opp hvor rettferdig han vil ha det, hva som må gjøres for at alle skal få det bra og generelt saker som angår den norske befolkningen personlig, er nok et triks han bruker for å spille på følelsene til folk. Utfra det vi blir lovet av Stoltenberg, er det nok veldig mange som "smelter" for. Det er ikke helt uten grunn at det er Stoltenberg som er vår statsminister. Veldig stor del av befolkningen har tillitt til han og tro på det at det han lover blir gjort utfra måten han snakker på og legger ting fram på.



Jens Stoltenberg prøver som alle andre politikker, i dette debatt programmet fra nrk, og overbevise seerne om at det riktige er å stemme på arbeiderpartiet. Han prøver å overbevise oss seere om at det er arbeiderpartiet som er det beste å stemme på for at Norge skal bli et best mulig land, og at Norge da vil få en best mulig politikk.



Stoltenberg har også endel argumentasjonsstrategier under debatter. Av og til legger han skylden over på et eller flere av de andre partiene, andre ganger snakker han litt rundt "grøten" for å unngå å svare på spørsmål han blir stilt. Han er god til å snakke seg ut av ting og unnlate å svare på spørsmål, dette er ikke noe vi alltid legger så godt merke til før en av de andre partilederne henger han ut for dette. Stoltenberg bruker også metoden med å anklage eller kritisere andre partier for å selv sette seg i et godt lys.



Det meste av det Stoltenberg sier virker overbevisende. Han har argumentasjoner på forskjellige saker eller problemer som som oftest holder godt nok. Det er ikke alltid det holder helt på grunn av at han gjerne snakker rundt "grøten" hvis det er noe han vil unngå å svare på. Hvis Stoltenberg skulle virket mer overbevisende, kunne han vært mer ærlig og svart konkret på det han blir spurt om i stede for å snakke seg ut av det. Hadde han vært mer ærlig og svart mer konkret, ville folk kanskje vært enda tryggere på han, og kanskje ville han fått flere tilhengere.

Valg 09!

Denne høsten er det valg, og vi som går i tredje klasse har nå også stemmerett. Derfor vil vi engasjere oss noe mer for valg denne høsten enn hva vi har gjort tidligere. Vi har fått i oppgave å sammenligne to partier i forhold til for eksempel styreform, skole, helsevesen, innvandring og kirken.



Jeg har valgt å sammenligne høyre og arbeiderpartiet.


Høyre er veldig opptatt av trygghet og optimisme. Dette mener de at de kan få til ved å satse på mer kunnskap og mer forskning, bedre veier og infrastruktur, og bedre avtaler for å beholde arbeidsplasser og skape nye.




Det Arbeiderpartiet særlig vil prioritere fremover er å skape arbeid til alle, gjøre Norge til at av verdens fremste kunnskapssamfunn, gjøre pensjonssystemet tryggere og mer rettferdig, skape mer sosial rettferdighet og øke Norges internasjonale engasjement.




Innenfor helse er høyre for konkurranse mellom private sykehus og offentlige, mens Arbeiderpartiet vil at sykehusene skal være eid og drevet av det offentlige. Både høyre og Arbeiderpartiet vil sikre raskere og bedre hjelp for rusavhengige. Høyre vil styrke arbeidet med organdonasjon, mens Arbeiderpartiet vil øke antallet forsøk ved assistert befruktning.




Skole og utdanning er et viktig tema for oss skoleelver, siden dette er noe vi sitter midt oppe i akkurat nå.


Når det gjelder skole og utdanning vil Høyre innføre fritt skolevalg, mens Arbeiderpartiet vil gi elevene rett til å gå på den skolen som ligger nærmest der de bor. Arbeiderpartiet vil gi elver mulighet til å tas inn på en annen skole hvis de ønsker det. Høyre vil utvide det ukentlige timetallet for barneskole elver til 30 timer, og Arbeiderpartiet vil øke det ukentlige timetallet til 28 timer. Høyre vil også at eksamen skal være ferdig før russetida. Dette er vel noe de aller flest avgangselver har et veldig sterkt ønske om.




Innvandring har vært mye diskutert, i forhold til hvor mange som kan komme inn i landet og om de bør få være her i Norge og oppholde seg her. Høyre vil nå innføre en politikk om at alle som søker statsborgerskap må igjennom en obligatorisk kunnskapstest og språktest. Arbeiderpartiet vil opprettholde innvandringsstoppen. Høyre går inn for å etablere forvaringsordninger for asylsøkere som begår kriminelle handlinger, inntil asylsøknaden er ferdigbehandlet. Arbeiderpartiet vil redusere antallet illegale innvandrere gjennom flere returavtaler og flere ressurser til politiet.




Jeg vil ikke si at Høyre eller Arbeiderpartiet bryter med idealene fra opplysningstida fordi begge partiene vil at hvert menneske skal ha størst mulig rom for å kunne bestemme sin egen tilværelse og fremtid. Mangfold er noe som også er viktig for begge partiene. Dette er noe som stod veldig sentralt i opplysningstida, og som forsatt blir opprettholdt den dag av Høyre og Arbeiderpartiet.

Vi har sett filmen "Min missunnelige frisøren" og deretter leste vi novella "Den misunnelige frisøren". Det er noen forskjeller mellom boka og filmen. I filmen flytter Susie til byen hvor Bent og Frank bor. Bent og Frank er hovedpersonene. Susie er også en av hovedpersonene i filmen. I filmen møter vi en Susie som har korttidshukommelse og som blir forelsket i Bent. Frank er hele tiden missunnelig på Bent som har Susie. Han gjør alt han kan for å få Bent sin oppmerksomhet, det virker som Frank føler seg veldig ensom og alene.

I novella er ikke Susie så mye med. Hun er der en person som står i kiosken under der Bent bor. Bent virker litt interessert i henne og spør om hun vil se en film med han. I novella er det mer fokus på hva Bent tenker og føler om det som skjer i livet hans, og at Frank gjør alt han kan for å ikke miste Bent som kunde. Bent har alltid hatt Frank som sin frisør. Han har gått til Frank i femten år.

Likhetstrekk med novella og filmen er at frisøren Frank kjemper veldig for å ha Bent som forsatt fast kunde hos han.

I novella blir alt sett fra Bent sin side, mens i filmen er perspektivet både fra Frank og Bent sin side. Miljøet i novella og filmen er ganske likt. Det er vinter, og handlingen foregår i en av Oslo sine gater.

Nytt skoleår

Så sitter vi her på skolebenken igjen, klare for vårt siste skoleår! Nå sitter vi i første norsktime etter sommerferien. Jeg har akkurat opprettet min egen bloggside. Denne bloggen skal brukes til skolearbeid gjennom hele skoleåret, noe jeg trur kan bli en litt spennende måte å jobbe på, og det vil gi oss litt forandring i undervisningen. Bloggen vil bli brukt til fagene norsk, historie, religion og etikk. Så dette er ikke en blogg hvor jeg skriver om meg selv. Foreløpig skjønner jeg ikke så mye av denne bloggen, men det kommer vel etterhvert.