Hva jeg syns om ekteskapsloven

Jeg har aldri tidligere sett på ekteskapsloven, men nå som jeg har lest den ble jeg ganske overrasket. Noe som spesielt overrasket meg var at man faktisk kan gifte seg med noen innenfor egen familie. Fettere og kusiner kan gifte seg med hverandre, og tante og nevø eller onkel og niese. Dette syns jeg var utrolig spesielt at man kan inngå ekteskap innenfor egen familie. Jeg syns det er helt feil når det er så nærme familie. Det er ikke langt unna å få gifte seg med egen søster eller bror. Det finnes så utrolig mange andre mennesker at det skal ikke være nødvendig å finne en innenfor familien. Man kan selvfølgelig ikke styre følelser, men familien bør man unngå mener jeg. Det er ganske drøyt, og jeg tror de fleste syns det er litt ekkelt også.

En annen ting jeg reagerte på var om ekteskap inngått i utlandet. Det står at ekteskapet ikke er gyldig dersom en av partene er under 18 år hvis de inngår ekteskap i utlandet. Hvis denne personen under 18 år har fått tillatelse av en av foreldrene, hvorfor skal det da ikke være gyldig? Det er gyldig hvis du gifter deg i Norge når du ikke er myndig, men får tillatelse fra foreldrene og fylkesmannen. Blir ikke det litt feil? Du gifter deg jo bare i et annet land, men har samme tillatelse. Står det på fylkesmannen? Det burde vel ikke være noe vanskeligere for han å gi tillatelse sammen med foreldrene selv om man inngår ekteskap i utlandet? Det vil føles urettferdig hvis man har en kjæreste i utlandet, og man skal bli nektet å gifte seg i hans eller hennes land.

Jeg syns det er veldig bra at tvangsekteskap blir straffet her i Norge. Det er også veldig bra at man straffes hvis man inngår ekteskap med en annen når man er gift fra før. Det samme gjelder hvis en gift person inngår et annet ekteskap i utlandet. Dette er veldig bra slik at en ikke kan ha flere koner eller menn samtidig, for da er det som regel en uviten part som kan bli lurt trill rundt for eksempel økonomisk.

Resten av ekteskapsloven var egentlig ikke noe stor overraskelse. Mye av det andre som stod var lover og regler jeg visste om eller hadde regnet med.

Innledning - "Du må ikke sove"

Forfatteren av dette diktet er Arnulf Øverland 1937. Diktet starter med at Øverland forteller om seg selv da han lå å ventet på at tyskerne ville komme å ta han. Han kunne ikke sove, han måtte være på vakt. I hovedsak forteller Øverland om hvor forferdelig alle hadde det under Hitlers regime og hvor hjelpeløse alle var. De hadde alle et ørlite håp om at de ikke ville bli tatt. Øverland avslutter med hvor ille alt er i Europa, og de tror at nå er deres tid forbi. Han inser helt på slutten at alt håp er rent ut, og tiden er utrolig knapp.

Diktets tema er uvitenhet og redsel om hva som vil komme til å skje. Dette er noe Øverland får tydelig fram gjennom sine beskrivelser av redselen for å bli tatt og at ingen må sove, men være oppmerksomme på hva som vil komme til å skje. Han bruker mye bilde språk slik at leseren lett danner seg et bilde av hvordan de som frykter for å bli tatt har det mens de venter. Øverland sier i diktet sitt at Europa brenner, noe som gir et sterkt inntrykk. Man får da en følelse av at disse menneskene ikke har noe håp, noe de heller ikke har Vi skjønner ut i fra diktet at Øverland beskriver hvor lite håp det er igjen for alle som ligger og venter. En ekkel følelse velter opp i leseren.