Etter tre år her på porsgrunn videregående, er vi nå ferdig på skolen om tre dager. Rart å tenke på! Trur ikke det kommer til å gå helt opp til meg før til høsten når alle kommer til å dra hver til sitt. Mange flytter, mens sikkert endel kommer til å være igjen her i Porsgrunn også. Skal bare tilbake til eksamen. Det føles deilig å være ferdig samtidig som det er trist å dra fra alle sammen. Vi har blitt en veldig sammenspleiset gjeng, det er en gjeng jeg har mange gode minner med. Det skal bli deilig å nå legge 13 års skolegang bak seg, og kunne gjøre det jeg selv har lyst til. Reise litt og kanskje flytte hjemmefra om ikke så altfor lenge.
Når jeg tenker på eksamen, merker jeg at det er noe som nærmer seg veldig. Gruer meg litt merker jeg. Skriftlig trur jeg skal gå greit, men det er muntlig jeg gruer meg mest til. Og når eksamen er over, det er vel da jeg egentlig kan si jeg er ordentlig ferdig med videregående, selvom jeg ikke skal ha noe mer undervisning med klassen min etter onsdag.
Neste år skal jeg ta s2 matte som privatist frem til jul, slik at jeg får full mattekompetanse fra videregånde på vitnemålet mitt. Ved siden av kommer jeg til å jobbe mye. Dette er noe jeg nesten må for jeg skal reise til Argentina med Vilde, Helle og Runa i januar. Der skal vi være i tre måneder. Vi skal bo hos vertsfamilie og jobbe som frivillige på barnehjem. Dette er noe jeg gleder meg veldig til, trur det kan bli veldig spennende!
Planene for framtida mi er ikke helt klare. Jeg vet ikke hva jeg skal bli eller hvor jeg skal studere. Jeg har et år til å tenke på siden jeg skal ha et "friår", og da burde vel også planene være klare. Har kanskje tenkt litt på å studere i Kristiansand, men det får tiden vise. Håper på å finne ut av noe i løpet av det året som kommer.
søndag 9. mai 2010
tirsdag 16. februar 2010
Haakon 7.
Haakon 7. ble født 3. august 1872. Han var sønn av dronning Louise og av kong Fredrik 8. av Danmark. Haakon 7. ble døpt Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel. Han inngikk ekteskap med sin kusine, prinsesse Maud, 22. juli 1896. Haakon 7. og prinsesse Maud fikk kong Olav 5. sammen.
Da Haakon 7. var 33 år gammel var han allerede utsett til konge. Samtidig som unionsoppløsningen i 1905 ble Haakon 7. forbredt på den kommende rollen som konge i Norge. 18. november ble han enstemmig valgt til konge av Stortinget. Før han
ble valgt til konge hadde han navnet prins Carl, og det var når han endelig fikk
tittelen som konge at han tok det kongelige navnet Haakon 7. Norges første helt ut konstitusjonelle konge var kong Haakon. Det var kong Haakon 7. som
personlig tok initiativet da Norge i 1928 utnevnte landets første
arbeiderpartiregjering, og han tok dette initiativet på bakgrunn av den
parlamentariske situasjonen. Men da antinazisten og pasifisten Carl von
Ossietzky fikk Nobels fredspris i 1936, holdt kong Haakon seg borte fra
seremonien.
Da Norge ble overfalt av Tyskland i 1940 hadde kongedømmet og kong
Haakons personlige autoritet slått dype røtter. Statsmaktene fikk reise til
Hamar etter at stortingspresident Hambro foreslo å gjøre dette for å ikke falle i hendene på den tyske krigsmakt. Etter tyske krav kom det en ny regjering med Vidkun Quisling. Da Haakon kom til Nybergsund i Trysil der regjeringen var samlet, tok han selv ordet. Han sa han ikke ville utnevne en ny regjering som ikke var tilsluttet til folket. Kongen var nemlig veldig opptatt av folket sine meninger og syns det var viktig at folket var enig i det kongen hadde med å gjøre og hans avgjørelser. Han ville ha et folk som var mest mulig fornøyd. Haakon hadde talt med kronprinsen, og han måtte gi avkall på sin verdighet og sitt hus om Quisling måtte godtas som statsminister, dette sa han gråtende. Haakon avviste en utsending fra Quisling 11. april, og det samme gjorde han med Bräuer. Ved et bombeangrep prøvde tyskerne samme dagen som avvisningen og sette kongen ut av spill, på hans oppholdssted i Nybergsund. Nå ville kongen og kronprinsen komme i forbindelse med troppene, og med store vanskeligheter kom de seg tilslutt fram til Molde natt til 23. april.
Sammen med kong Haakon7. og kronprinsen forlot regjeringen Norge den 7. juni 1940, og samme dag ble også siste statsråd holdt i Norge. 10. juni, rett etter at kongen og kronprinsen med regjeringen hadde forlatt Norge, kapitulerte de norske styrkene. Det var veldig tungt for kongen å forlate Norge, og han var klar over at det kunne mistolkes, virke nedslående og bli utnyttet av den tyske propaganda. Haakon fikk et sørgelig mismot av utslag i Norge den 30. juni, da de hjemmeværende medlemmer av Stortingets presidentskap oppfordret kongen til å abdisere. Dette ble avslått av kongen, og svaret hans ble lest opp i Londonskringkastingen 8. juli, dette styrket folkets motstands vilje på grunn av det sterke inntrykket svaret gjorde.
De 5 årene som kongens landflyktighet varte, ble de mest virksomme i løpet av hans 52 år lange regjeringstid som konge. Både til lands og til sjøs inspirerte han norske krigsstyrker, og han besøkte blant annet norske skoler og sykehus, talte til sjømenn i havnebyene og kringkastingen. Folk som traff Haakon, ble slått av hvor utrolig godt han var orientert om alt som foregikk. Han reiste rundt mange steder i Norge for å bli kjent med de forskjellige stedene. Dette var en av grunnene til at han vant sympati hos folket og ble så godt likt. Haakon ga folket tillitt, og igjen fikk han tillitt fra folket, noe som gjorde han til en god konge.
Kong Haakon 7. ble gjort til hele nasjonens samlingsmerke på grunn av
hans holdning under krigen, og derfor fikk han også senere en enestående
posisjon i folket. Kongen foretok flere reiser i landet da han kom hjem 7.
juni 1945. Landsgaven som ble samlet inn til han, gikk til et kongeskip.
I juli 1955 fikk kongen et slag da han badet under et opphold på Bygdøy
Kongsgård, da han falt under slaget, brakk han beinet. Det var kronprins
Olav som tiltrådte under Haakons langvarige sykdom. Haakon måtte sitte i
rullestol, og den siste tiden viste han seg ikke offentlig. 21. september 1957 døde han på Slottet. En så godt likt konge som Haakon 7. var et stort tap for Norge, og store mengder fulgte han under begravelsen. Grunnen til Haakon 7. sin popularitet vil jeg si er på grunn av hans åpenhet mot folket og tillitten han hadde til de. Han ville ikke gjøre noe flesteparten av folket ikke var enige i, og ble derfor ikke en konge med stor overlegenhet. Kong Haakon var flink til å tilpasse seg tiden de levde i og situasjonene som oppstod, han handlet altså ofte i nuet. Noe som gjorde Norges befolkning veldig fornøyde og trygge på sin konge. Etterfølgeren av Haakon 7. ble hans sønn Olav 5.
Da Haakon 7. var 33 år gammel var han allerede utsett til konge. Samtidig som unionsoppløsningen i 1905 ble Haakon 7. forbredt på den kommende rollen som konge i Norge. 18. november ble han enstemmig valgt til konge av Stortinget. Før han
ble valgt til konge hadde han navnet prins Carl, og det var når han endelig fikk
tittelen som konge at han tok det kongelige navnet Haakon 7. Norges første helt ut konstitusjonelle konge var kong Haakon. Det var kong Haakon 7. som
personlig tok initiativet da Norge i 1928 utnevnte landets første
arbeiderpartiregjering, og han tok dette initiativet på bakgrunn av den
parlamentariske situasjonen. Men da antinazisten og pasifisten Carl von
Ossietzky fikk Nobels fredspris i 1936, holdt kong Haakon seg borte fra
seremonien.
Da Norge ble overfalt av Tyskland i 1940 hadde kongedømmet og kong
Haakons personlige autoritet slått dype røtter. Statsmaktene fikk reise til
Hamar etter at stortingspresident Hambro foreslo å gjøre dette for å ikke falle i hendene på den tyske krigsmakt. Etter tyske krav kom det en ny regjering med Vidkun Quisling. Da Haakon kom til Nybergsund i Trysil der regjeringen var samlet, tok han selv ordet. Han sa han ikke ville utnevne en ny regjering som ikke var tilsluttet til folket. Kongen var nemlig veldig opptatt av folket sine meninger og syns det var viktig at folket var enig i det kongen hadde med å gjøre og hans avgjørelser. Han ville ha et folk som var mest mulig fornøyd. Haakon hadde talt med kronprinsen, og han måtte gi avkall på sin verdighet og sitt hus om Quisling måtte godtas som statsminister, dette sa han gråtende. Haakon avviste en utsending fra Quisling 11. april, og det samme gjorde han med Bräuer. Ved et bombeangrep prøvde tyskerne samme dagen som avvisningen og sette kongen ut av spill, på hans oppholdssted i Nybergsund. Nå ville kongen og kronprinsen komme i forbindelse med troppene, og med store vanskeligheter kom de seg tilslutt fram til Molde natt til 23. april.
Sammen med kong Haakon7. og kronprinsen forlot regjeringen Norge den 7. juni 1940, og samme dag ble også siste statsråd holdt i Norge. 10. juni, rett etter at kongen og kronprinsen med regjeringen hadde forlatt Norge, kapitulerte de norske styrkene. Det var veldig tungt for kongen å forlate Norge, og han var klar over at det kunne mistolkes, virke nedslående og bli utnyttet av den tyske propaganda. Haakon fikk et sørgelig mismot av utslag i Norge den 30. juni, da de hjemmeværende medlemmer av Stortingets presidentskap oppfordret kongen til å abdisere. Dette ble avslått av kongen, og svaret hans ble lest opp i Londonskringkastingen 8. juli, dette styrket folkets motstands vilje på grunn av det sterke inntrykket svaret gjorde.
De 5 årene som kongens landflyktighet varte, ble de mest virksomme i løpet av hans 52 år lange regjeringstid som konge. Både til lands og til sjøs inspirerte han norske krigsstyrker, og han besøkte blant annet norske skoler og sykehus, talte til sjømenn i havnebyene og kringkastingen. Folk som traff Haakon, ble slått av hvor utrolig godt han var orientert om alt som foregikk. Han reiste rundt mange steder i Norge for å bli kjent med de forskjellige stedene. Dette var en av grunnene til at han vant sympati hos folket og ble så godt likt. Haakon ga folket tillitt, og igjen fikk han tillitt fra folket, noe som gjorde han til en god konge.
Kong Haakon 7. ble gjort til hele nasjonens samlingsmerke på grunn av
hans holdning under krigen, og derfor fikk han også senere en enestående
posisjon i folket. Kongen foretok flere reiser i landet da han kom hjem 7.
juni 1945. Landsgaven som ble samlet inn til han, gikk til et kongeskip.
I juli 1955 fikk kongen et slag da han badet under et opphold på Bygdøy
Kongsgård, da han falt under slaget, brakk han beinet. Det var kronprins
Olav som tiltrådte under Haakons langvarige sykdom. Haakon måtte sitte i
rullestol, og den siste tiden viste han seg ikke offentlig. 21. september 1957 døde han på Slottet. En så godt likt konge som Haakon 7. var et stort tap for Norge, og store mengder fulgte han under begravelsen. Grunnen til Haakon 7. sin popularitet vil jeg si er på grunn av hans åpenhet mot folket og tillitten han hadde til de. Han ville ikke gjøre noe flesteparten av folket ikke var enige i, og ble derfor ikke en konge med stor overlegenhet. Kong Haakon var flink til å tilpasse seg tiden de levde i og situasjonene som oppstod, han handlet altså ofte i nuet. Noe som gjorde Norges befolkning veldig fornøyde og trygge på sin konge. Etterfølgeren av Haakon 7. ble hans sønn Olav 5.
torsdag 28. januar 2010
Hva jeg syns om ekteskapsloven
Jeg har aldri tidligere sett på ekteskapsloven, men nå som jeg har lest den ble jeg ganske overrasket. Noe som spesielt overrasket meg var at man faktisk kan gifte seg med noen innenfor egen familie. Fettere og kusiner kan gifte seg med hverandre, og tante og nevø eller onkel og niese. Dette syns jeg var utrolig spesielt at man kan inngå ekteskap innenfor egen familie. Jeg syns det er helt feil når det er så nærme familie. Det er ikke langt unna å få gifte seg med egen søster eller bror. Det finnes så utrolig mange andre mennesker at det skal ikke være nødvendig å finne en innenfor familien. Man kan selvfølgelig ikke styre følelser, men familien bør man unngå mener jeg. Det er ganske drøyt, og jeg tror de fleste syns det er litt ekkelt også.
En annen ting jeg reagerte på var om ekteskap inngått i utlandet. Det står at ekteskapet ikke er gyldig dersom en av partene er under 18 år hvis de inngår ekteskap i utlandet. Hvis denne personen under 18 år har fått tillatelse av en av foreldrene, hvorfor skal det da ikke være gyldig? Det er gyldig hvis du gifter deg i Norge når du ikke er myndig, men får tillatelse fra foreldrene og fylkesmannen. Blir ikke det litt feil? Du gifter deg jo bare i et annet land, men har samme tillatelse. Står det på fylkesmannen? Det burde vel ikke være noe vanskeligere for han å gi tillatelse sammen med foreldrene selv om man inngår ekteskap i utlandet? Det vil føles urettferdig hvis man har en kjæreste i utlandet, og man skal bli nektet å gifte seg i hans eller hennes land.
Jeg syns det er veldig bra at tvangsekteskap blir straffet her i Norge. Det er også veldig bra at man straffes hvis man inngår ekteskap med en annen når man er gift fra før. Det samme gjelder hvis en gift person inngår et annet ekteskap i utlandet. Dette er veldig bra slik at en ikke kan ha flere koner eller menn samtidig, for da er det som regel en uviten part som kan bli lurt trill rundt for eksempel økonomisk.
Resten av ekteskapsloven var egentlig ikke noe stor overraskelse. Mye av det andre som stod var lover og regler jeg visste om eller hadde regnet med.
En annen ting jeg reagerte på var om ekteskap inngått i utlandet. Det står at ekteskapet ikke er gyldig dersom en av partene er under 18 år hvis de inngår ekteskap i utlandet. Hvis denne personen under 18 år har fått tillatelse av en av foreldrene, hvorfor skal det da ikke være gyldig? Det er gyldig hvis du gifter deg i Norge når du ikke er myndig, men får tillatelse fra foreldrene og fylkesmannen. Blir ikke det litt feil? Du gifter deg jo bare i et annet land, men har samme tillatelse. Står det på fylkesmannen? Det burde vel ikke være noe vanskeligere for han å gi tillatelse sammen med foreldrene selv om man inngår ekteskap i utlandet? Det vil føles urettferdig hvis man har en kjæreste i utlandet, og man skal bli nektet å gifte seg i hans eller hennes land.
Jeg syns det er veldig bra at tvangsekteskap blir straffet her i Norge. Det er også veldig bra at man straffes hvis man inngår ekteskap med en annen når man er gift fra før. Det samme gjelder hvis en gift person inngår et annet ekteskap i utlandet. Dette er veldig bra slik at en ikke kan ha flere koner eller menn samtidig, for da er det som regel en uviten part som kan bli lurt trill rundt for eksempel økonomisk.
Resten av ekteskapsloven var egentlig ikke noe stor overraskelse. Mye av det andre som stod var lover og regler jeg visste om eller hadde regnet med.
mandag 18. januar 2010
Innledning - "Du må ikke sove"
Forfatteren av dette diktet er Arnulf Øverland 1937. Diktet starter med at Øverland forteller om seg selv da han lå å ventet på at tyskerne ville komme å ta han. Han kunne ikke sove, han måtte være på vakt. I hovedsak forteller Øverland om hvor forferdelig alle hadde det under Hitlers regime og hvor hjelpeløse alle var. De hadde alle et ørlite håp om at de ikke ville bli tatt. Øverland avslutter med hvor ille alt er i Europa, og de tror at nå er deres tid forbi. Han inser helt på slutten at alt håp er rent ut, og tiden er utrolig knapp.
Diktets tema er uvitenhet og redsel om hva som vil komme til å skje. Dette er noe Øverland får tydelig fram gjennom sine beskrivelser av redselen for å bli tatt og at ingen må sove, men være oppmerksomme på hva som vil komme til å skje. Han bruker mye bilde språk slik at leseren lett danner seg et bilde av hvordan de som frykter for å bli tatt har det mens de venter. Øverland sier i diktet sitt at Europa brenner, noe som gir et sterkt inntrykk. Man får da en følelse av at disse menneskene ikke har noe håp, noe de heller ikke har Vi skjønner ut i fra diktet at Øverland beskriver hvor lite håp det er igjen for alle som ligger og venter. En ekkel følelse velter opp i leseren.
Diktets tema er uvitenhet og redsel om hva som vil komme til å skje. Dette er noe Øverland får tydelig fram gjennom sine beskrivelser av redselen for å bli tatt og at ingen må sove, men være oppmerksomme på hva som vil komme til å skje. Han bruker mye bilde språk slik at leseren lett danner seg et bilde av hvordan de som frykter for å bli tatt har det mens de venter. Øverland sier i diktet sitt at Europa brenner, noe som gir et sterkt inntrykk. Man får da en følelse av at disse menneskene ikke har noe håp, noe de heller ikke har Vi skjønner ut i fra diktet at Øverland beskriver hvor lite håp det er igjen for alle som ligger og venter. En ekkel følelse velter opp i leseren.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
